7. september 2019 kl.16:00
Galleri Athéne
Olga Jørgensen, piano
Julie Yuqing Ye, piano
Marie Jaëll
Cécile Chaminade
Mel Bonis
Carlotta Ferrari
Marie Jaëll (1846 - 1925) var en fransk pianist, komponist og pedagog. Jaëll komponerte stykker for piano, konserter, kvartetter med mere, og hun var den første pianist som fremførte samtlige av Beethovens pianosonater i Paris. Hun gjorde vitenskapelige studier av håndteknikker for piano og forsøkte å erstatte tradisjonell drilling med systematiske pianometoder. En av Liszts kommentarer om Marie fremkommer i en artikkel publisert i the American Record Guide: «[Marie Jaëll] har en filosofs hjerne og en artists fingre.» Liszt introduserte Marie til andre store komponister og artister i samtiden – f.eks. Johannes Brahms og Anton Rubinstein. I 1871 begynte Maries komposisjoner å bli publisert. I New Grove Dictionary of Music heter det at Marie «komponerte pianostykker og sanger som, selv om de i sin essens var romantiske, røper en følsomhet overfor tidens innovasjoner».
Cécile Chaminade (1857 - 1944) var en produktiv, fransk komponist som publiserte mer enn 400 stykker i sitt 86-årige liv. Disse arbeidene dekker et vidt spekter av former, fra huskonserter med solister og orkester, som hennes lille konsert (Konzertstück), Op. 40, til karakteristiske stykker for solo piano; fra den tematiske symfonien Les Amazones til en orkestersuite. Hun skrev også mer enn 100 melodier for sang og piano, en opera-komedie, en svært suksessrik ballet og en pianosonate. Chaminades komposisjonsstemme er melodiøs og typisk for den franske romantiske retningen i hennes ungdom, en tid da komponisten Saint-Säens var på sitt beste og da de mest progressive komponistene, som Wagner, nettopp hadde begynt å innse den kromatiske skalaens fulle potensial. Men Chaminades stemme utviklet seg ikke mye gjennom hennes liv, og da impresjonistene og Richard Strauss nådde sitt høydepunkt, kunne hennes komposisjoner bli ansett som reaksjonære pga. deres bruk av det harmoniske språket fra mellom- og senromantikken.
Mel Bonis (1858 - 1937) var en produktiv og inspirert komponist, og komponerte rundt 300 verker: pianoverker, alt fra barnestykker til konsertstykker, tohendig, firhendig og to pianoer; vakre sangverker, enten verdslige – med stykker for en eller to stemmer (herunder med tekster av hennes elsker, Hettich) – eller religiøse, minst 24 stykker, de fleste for a capella kor eller akkompagnert av orgel eller harpe; rundt 30 stykker for orgel eller harmonium; rundt 20 kammermusikk-stykker, herunder tre sonater, to pianokvartetter, en septett etc…; og endelig, 11 orkesterstykker.
Carlotta Ferrari (f. 1975) italiensk komponist, utdannet ved Musikkonservatoriet i Milano. Hun har utviklet en personlig stil hvor hun blander gamle og nye musikalske ideer.
Hennes komposisjoner er fremført på steder som Westminster Choir College, New York University, Melbourne Cathedral, Steinway Haus i Hamburg og München, National Center for Performing Arts i Beijing, Universidad de Castilla-La Mancha, St. Gallen Cathedral, Basilica della salute i Venezia, St.George’s Hanover Square i London, Manhattan Central Synagogue i NYC, Oliwa Cathedral i Gdansk, Basilica di Santa Croce i Firenze, samt andre konsertsteder og kirker.
Carlotta Ferrari vant 2. plass i Sisì Frezza-konkurransen for kvinnelige komponister i 2013, arrangert av IFBPW (International Federation of Business and Professional Women) og 2. plass i Opus Ignotum Choral Composition Competition (støttet av det tsjekkiske kulturdepartementet) i 2018, i kategorien for mannlig kor.
