(1804 - 1875)
14. april 2018 kl.16:00
Galleri Athéne
Monica Tomescu-Rohde, piano
Hilde Chapman, fiolin,
Anna Helgadottir, cello
Louise var en uvanlig musikalsk figur i Frankrike på 1800-tallet: en dyktig pianist, en utmerket komponist, professor ved konservatoriet og redaktør for tidlig musikk. Som etterkommer av en lang rekke kongelige kunstnere (herunder flere kvinnelige malere) og søster til skulptøren Auguste Dumont, viste Louise allerede i ung alder kunstnerisk og musikalsk talent på et høyt nivå. I midten av tenårene hadde hun utviklet seg til en pianist av profesjonelt kaliber, samtidig som hun var en utmerket teoristudent og en lovende komponist.
I 1842 ble Farrenc utnevnt til professor i piano av Auber, direktøren for Konservatoriet i Paris, en stilling hun beholdt frem til 1873. Som den eneste kvinnelige musiker ved konservatoriet på 1800-tallet som hadde en fast stilling av slik rang og betydning, skilte hun seg ut med fremragende undervisning, noe som underbygges av den høye andelen av hennes elever som vant konkurranser og fikk profesjonelle karrierer.
Samtidig var lik lønn for likt arbeid – et sosialt problem som fortsatt eksisterer – enda lenger fra en løsning på 1800-tallet. Så i 1850 måtte Louise Farrenc respektfullt be om en lønnsforhøyelse for å få lønn på linje med professorene i den instrumentelle avdelingen. Etter å ha vist til flere menn som hadde sammenlignbar eller lavere ansiennitet, konkluderer hun: “Jeg tør håpe, M. Direktør, at du vil fastsette min lønn på samme nivå som disse herrene, for – helt bortsett fra spørsmål om egeninteresse – hvis jeg ikke mottar det samme insentiv som de gjør, kunne man tro at jeg ikke har investert all den iver og aktsomhet som er nødvendig for å oppfylle oppgaven som er blitt betrodd meg.”
Mot slutten av hennes liv og, forutsigbart, etter hennes død, mottok madame Farrenc høye offisielle utmerkelser, noe som utfylte den varme anerkjennelsen hun mye tidligere hadde mottatt i det musikalske samfunnet. På slutten av 1850-tallet grunnla M. Chartier, en fransk forfatter og kammermusikkentusiast, en pris for de beste bidragene til sjangeren, utdelt regelmessig av Academie des Beaux-Art. Prisen ble i 1861, det første året den ble utdelt, gitt til Louise Farrenc. I 1869 gav instituttet igjen prisen til henne. Senere mottakere av Prix Chartier var Lalo i 1878, Franck i 1881, og Faure i 1885 og '93.
Kilde:
Louise Farrenc (1804-1875): Composer, Performer, Scholar
Author(s): Bea Friedland
Source: The Musical Quarterly, Vol. 60, No. 2 (Apr., 1974), pp. 257-274 Published by: Oxford University Press
Stable URL: http://www.jstor.org/stable/74636
Author(s): Bea Friedland
Source: The Musical Quarterly, Vol. 60, No. 2 (Apr., 1974), pp. 257-274 Published by: Oxford University Press
Stable URL: http://www.jstor.org/stable/74636
